Slik sløkkjer du brann i klede

Bruk vatn eller teppe.

Brann i klede sløkkjer du effektivt ved å rulle personen inn i eit ullteppe, tjukt kledeplagg eller eit brannteppe. Du kan også bruke vatn som sløkkjemiddel.

Bruk aldri akrylpledd i brannsløkkjeforsøk – dette kan gjere situasjonen verre, og føre til store og djupe brannskadar.

Vern andletet.

Brannen spreier seg oppover, difor er det viktig å kome seg ned for å verne andletet. Det beste er å leggje seg ned og rulle rundt til elden sløkkjer.

Førstehjelp ved brannskade

1. Bring den brannskadde i sikkerhet

2. Kjøl ned den forbrente kroppsdelen

3. Fjern løst tøy rundt brannskaden

4. Beskytt sårene

5. Sørg for at den brannskadde raskt får legebehandling

NB! Er skaden alvorlig, eller er du i tvil om hva du skal gjøre, ring medisinsk nødtelefon: 113

Ved brannskade må den forbrente personen først bringes i sikkerhet, og huden må kjøles raskt ned. Det er viktigere enn å bruke tid på å ringe til lege. Hold den forbrente kroppsdelen under rennende kaldt vann i 5 minutter, deretter i 20-30 minutter i lunkent vann (15-20 grader). Unngå at vannet blir for kaldt - det kan gi frostskader. Rask nedkjøling av huden hindrer brannskaden i å trenge dypere ned i kroppsvevet og virker smertestillende.

Klær over brannsårene fjernes så snart det lar seg gjøre. Bruk gjerne saks for å klippe opp klærne. Tøy som sitter fast i brannsåret skal ikke fjernes med mindre det ulmer i tøyet.

Brannskader graderes etter hvor dypt i huden skaden går:

•Førstegrads forbrenning

Ved førstegrads forbrenning er huden rød, tørr og smertefull. Skaden er overfladisk og begrenser seg til overhuden. Skaden behandles ved nedkjøling. Smertene kan dessuten lindres ved hjelp av salve eller lignende.

•Andregrads forbrenning

Andregrads forbrenning går noe dypere i huden, danner ofte væskefylte blemmer, og kan gi sterke smerter. Stikk ikke hull på blemmene - det kan føre til både væsketap og infeksjon i brannsåret. Skaden behandles ved nedkjøling. Smør ikke salve eller lignende på brannsåret.

•Tredjegrads forbrenning

Tredjegrads forbrenning er den alvorligste brannskaden, der alle lag i huden er skadet. Kjennetegnet er store sår, og brent eller forkullet hud. Ved skålding (f.eks. på grunn av kokende vann) blir huden gjerne gråhvit.

Fare for infeksjon

Det kan lett oppstå infeksjon i brannsår. Etter nedkjøling bør sårene dekkes til med sterile kompresser over den forbrente huden. Har du ikke kompresser, kan du bruke et rent laken, lommetørkle eller lignende. Bruk ikke plaster.

Fare for sjokk

Væsketap som følge av brannskaden kan føre til at den forbrente personen kommer i sjokktilstand. Det er en livstruende tilstand hvor blodtrykket faller sterkt. Symptomer på sjokk er blant annet blek, gråaktig hud som føles kald og klam, rask og svak puls, overfladisk og rask pust og svetting. Ved fare for sjokk skal den brannskadde legges ned med bena høyt, og klær og annet som strammer, skal løsnes. Personen skal ikke ha noe å spise eller drikke.

Fare for bevisstløshet

Vær også oppmerksom på at sterkt brannskadde personer kan miste bevisstheten. Det er da viktig å passe på at personen ikke slutter å puste og at hjertet ikke stopper. Legg den bevisstløse i stabilt sideleie. Sjekk åndedrett og puls. Iverksett om nødvendig hjerte- og lungeredning. Hold personen under observasjon helt til han/hun er kommet under legebehandling.

Legebehandling

Brannskader kan gi store arr, og med mindre det bare dreier seg om en liten forbrenning, bør lege kontaktes. Ved større forbrenning kan langvarig behandling på sykehus være nødvendig. Selv om brannskader må vurderes for hvert enkelt tilfelle, bør lege kontaktes:

- ved all tredjegrads forbrenning

- ved annengrads forbrenning på mer enn noen få centimeter

- ved førstegrads forbrenning over et stort område

- ved brannskader i ansiktet, i ledd, på baken, hender eller føtter

- ved brannskader som følge av elektrisitet

Skader etter strøm

Ytre og indre forbrenninger, hjerte- og pusteproblemer og nyresvikt er noen eksempler på skader du kan få som følge av strøm eller kraftig "støt". Noen skader kan også oppstå en stund etter ulykken. Slike senskader kan være psykiske plager, nerveskade, eller muskel- og skjelettlidelser.

Strømgjennomgang

Når strøm ledes gjennom en persons kropp, for eksempel fra hånd til hånd eller hånd til fot, kalles det strømgjennomgang eller elektrisk sjokk. Personer som får elektrisk sjokk skal alltid raskt til sykehus.

Melde strømskade

Alle som har vært utsatt for en strømulykke må først og fremst ta kontakt med helsevesenet. Dette er viktig, både av medisinske, og trygde- og arbeidsrettslige årsaker.

Hvis en person blir skadet i en ulykke forårsaket av strøm skal skaden meldes til DSB via dette elektroniske skjemaet. Informasjon om strømulykker som meldes inn blir brukt til statistikk og som grunnlag for DSBs informasjon og holdningsskapende arbeid.

Strømulykker som skjer i arbeidstiden eller på en arbeidsplass skal i tillegg meldes til arbeidstilsynet og politiet, avhengig av alvorlighetsgraden.

Du må til sykehus umiddelbart hvis du

har vært utsatt for høyspent,

har vært utsatt for lynnedslag,

har vært utsatt for strømgjennomgang

har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken,

har brannskader, eller

har tegn på nerveskader

Tegn på nerveskade

lammelser

talevansker

balanseproblemer

nummenhet

redusert følsomhet